Heihei ^^

Akkurat nå sitter jeg på det koselige rommet mitt og hører på vinden som pisker utenfor. Det er sommer, men det regner og blåser omhverandre. Ikke helt den sommeren jeg hadde sett for meg. Men denne sommeren er på flere måter ikke hva jeg hadde forestilt meg.

Jeg trodde liksom ikke det skulle være så vanskelig. Det er for tiden vanskelig å stå opp. Jeg sliter med å finne motivasjon, og ofte midt under samtaler får jeg lyst til å grine. Jeg vet ikke hva det er som plager meg. Tror kanskje det er en kombinasjon av flere ting.

Jeg må bare ha sagt at jeg er utrolig glad i vennene mine, men merker at det er stadig flere ting ved dem som også irriterer meg. Og jeg skremmer meg selv ved å egentlig tro jeg er helt lik dem. Noen av dem klarer jeg ikke snakke ordentlig med uten å slenge en frekk kommentar etter de. Mens andre begynner jeg å finne tilbake til. Det irriterer meg litt dette med fordommer. Fordommer mot andre som man ikke kjenner. Snakker ikke om denne "redslen" for det ukjente som mange ikke liker. Men mer om det å bestemme seg for å ikke like noen før man har møtt de. Forhåndsdømme uten å kjenne personen. Akkurat det er et typisk eksempel på hvordan mine venner er.

Så irriterer jo denne gutten meg da, selvfølgelig går det ikke en dag uten. Han skifter mening like ofte som vinden skifter retning. den ene dagen er vi gode venner, ler og har det gøy. Den neste ser han ikke på meg en gang. Jeg må innrømme at dette tærer på en sliten sjel. Jeg skal helt ærlig si at jeg er lei. Lei av å hele tiden være på vakt, lei av å ikke si rett ut hva jeg mener om saken, om oss...
Idag har vært en sånn dag hvor jeg ikke vet hvor jeg har han. Han virka ikke glad for å se meg, selvom han sendte meg meldinger igår. Han prøvde å le det vekk, men han var merkelig å fraværende. Han har ikke tatt noe kontakt i dag. Ikke på melding eller MSN. Og nå har jeg vært pålogget i over en time. Jeg vet jeg forlanger mye av gutten, sikkert mer en jeg burde. Spesielt siden vi bare er venner. men om vi bare er venner så syns jeg at vi bare skal være det, og ingenting annet.

Dette med flytting skremmer meg. Snakket med en tidliggere god venninne idag om det. Hun flytter i morgen, til Bergen! Hun har fått egen leilighet, skal flytte inn med kjæresten og skal begynne på unniversitetet. Det er helt sykt i mine øyne, men så lever jeg litt vel beskyttet også da. Selv skal jeg på Folkehøgskole. Jeg gleder meg masse, men føler ikke jeg har de samme forventingene til å flytte som alle andre. jeg må ikke stresse med å finne leilighet, skole og sånne andre ting. Det jeg må passe på er om jeg får kjøpt inn alt utstyret, som ryggsekk, fjellsko og sykkel. Om jeg får tatt alle vaksinene i tide eller ikke. Om jeg skal ha med meg det lilla eller blå sengesettet mitt. Mine venners problemer er så uvirkelige for meg, og det at jeg ikke helt klarer å relatere meg til dem gjør bare at avstanden øker.

Æsj, dette ble et meget negativ innlegg.
Men dere får bare unnskylde meg, jeg er nemlig en ganske så negativ person ..

pieces of a broken heart.

Heihei ^^

Nå har jeg ikke gjort annet enn å jobbe, sove og bade den siste uka, her vært veldig deilig egentlig.
Idag er det mer overrskyet, og selvom det er varmt i luften er det merkbart kaldere enn de tidligere dagene.

Idag begynte jeg på jobb kl 8, noe som i og for seg var greit, i og med at noen syns det er veldig gøy å holde Eline våken midt på natta med meldinger og telefonsamtaler. Så på vei til jobb plukket jeg opp en full/fyllesjuk kollega, han så stakkars ikke ut. Menmen :P
Så idag har temp på jobb vært heller sakte.

Så vidt jeg har forstått det, er sommeren tiden for forelskelse, flørt og sex. Det er hvertfall det inntrykket jeg har fått gjennom blader, aviser og egene erfaringer. Jeg merker at det blir lettere å flørte om sommeren, ikke at jeg helt vet hvorfor. Kanskje det har med de solbrune lettkledde kroppene som lopper rundt?

Det er nå det hadde vært fantastisk deilig å si at jeg nyter singellivet, og at jeg flørter, hvert eneste ledige sekund. Dessverre er ikke sannheten sånn. Mine øyne er festet på en gutt, en rødtopp faktisk. Dere har hørt om han før, så jeg gidder ikke nevne navn nok en gang. Vanligvis syns jeg det er flott, spesielt siden jeg har kommet mye nærmere han de siste månedene. Vi snakker hvert eneste ledige sekund og han oppsøker meg på jobb og holder seg i nærheten. Jeg liker å bli satt pris på, noe han har vært veldig flink til. Så, her om dagen var vi ute på jobbøl, ting kom litt ut av kontroll og plutselig var jeg litt for full. Altså, lite sjarmerende. Så etterhvert ble jeg kjørt hjemm og gikk for å finne senga. Akkurat i det jeg skulle til å lukke øynene ringte han meg. Lurte litt på hvordan det gikk og sånne ting. Og såvidt jeg husker kom vi inn på hva vi egentlig er. Og om jeg husker riktig kom han frem til at vi bare er venner, og at han ikke har lyst til å ødelegge det vennskapet vi har utviklet. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er lei meg. Han er gutten jeg har håpet på i to år, og på mange måter er han den perfekte for meg.

Så, med andre ord kan jeg vel si at jeg er blitt dumpa, av en jeg ikke var sammen med en gang....